Kategori: Artikler

Publisert av

Nanopartikler i drikkevann… et alvorlig problem?

Nanoteknologi er blitt populært og brukes i en rekke forskjellige områder, så som bygningsmaterialer, elektronikk og til og med kosmetikk.
Ettersom flere og flere de nanomaterialer som brukes i teknologien blir en del av den naturlige verden, er det viktig å finne ut akkurat hvordan de påvirker kroppen vår.

Jonathan Brant, en assisterende professor ved University of Wyoming fikk nylig en stipend for å studere vannbehandlingsanlegg for å fjerne nanomaterialer fra drikkevannet.

Akkurat hvordan nanopartikler oppfører seg i vannbehandlingssystemer er ikke helt forstått, og bekymringen er hvor mye havner i drikkevannet.
Noen nanopartikler ser ut til å være svært giftig for akvatisk liv og flere menneskelige celler; mer forskning er nødvendig for å forstå dette bedre.

Nanomaterialer er bittesmå, mikroskopiske partikler med noen ganske unike egenskaper; for eksempel påvirkes de ikke av tyngdekraft.
Dette gjør dem svært nyttige i utviklingen av produkter for en rekke bruksområder og nanoteknologi forventes til å bli en stor industri i fremtiden. De er så små at de ikke blir hindret av keramiske filtre.

«Vannforbruk er den desidert viktigste måte for at forurensende stoffer når individer,» sier Brant. «Vår forskning tar sikte på å avgjøre hvor trygt drikkevann egentlig er, når det gjelder nanomaterialer.»

I løpet av tre år med forskning vil Brant og hans assistent Eric Pfeiffer arbeide med Centre Europeen de Recherche et d’Enseignement des Geosciences de l’Environnement (CEREGE) i Frankrike.

Publisert av

Polytetrafluoretylen til unnsetning!

Mens de fleste av oss har tilgang til klart og rent vann, er det mange mennesker som ikke har dette privilegiet.
Over 3900 barn dør av sykdommer forårsaket av forurenset vann – hver dag.
Men Steve Dentel fra University of Delaware ønsket å gjøre noe med dette og han tror han kan ha en løsning.

Hans idé er å kle inn toaletter med GORE-TEX-lignende materialer.
Dette vil forhindre at patogener (bakterier og virus som forårsaker sykdommer) i menneskelig avfall siver ut av latriner og inn i grunnvannet. Det sorger også for at avfallet tørker ut og gir mindre grobunn for bakterier.
Steve fikk finansiering fra Bill og Melinda Gates Foundation til å forske mer på dette. Hvis resultatene i laboratoriet blir positive kan han få opp til 1 million for å prøve dette ut i feltet.

«Vanligvis er forskning ved universiteter veldig high tech. Men å gjøre forskning som også vil utgjøre en forskjell i underutviklede deler av verden, det er noe jeg alltid ønsket å gjøre,» sa Dentel.
«Det er mye vanskeligere å få finansiering til å gjøre slikt research, så jeg er veldig takknemlig for dette.»

I sine foreløpige laboratorietester satt Dentel avløpsvann inn i en GORE-TEX hanske. Etter en dag hadde den mistet omtrent halvparten av væsken.
En vanlig plastikk-hanske derimot ville beholdt all fukt. Han hevder at vannet som sivet ut var like rent som destillert vann.

Gore-Tex er en variant av polytetrafluoretylen (PTFE), oppfunnet av Robert W. Gore.
Det er en værbestandig, kjemisk inert materiale som brukes i medisin, industri, elektro og tekstilprodukter. Og kanskje snart som billig alternativ til vannrensing.

Publisert av

Visste du at vann er bra for deg?

Såklart såklart. For de fleste av oss er vann lett tilgjengelig. Åpne kranen og voila!
Men mens vi bruker hundre- eller kanskje tusenvis av kroner på dyre piller og kosttilskudd, er det kanskje lett å se forbi en av de beste naturlige måter å holde vår helse vedlike.
Vann har noen overraskende gode fordeler – foruten det faktum at det holder deg hydrert. Hørt dette før? Innledningen kanskje, men gjerne les videre..

Kroppen bruker vann til å smøre leddene. Våre ledd har noe som kalles leddvæske, som har som funksjon til å ernære brusk, redusere friksjon og fungere som en støtdemper.
Og fordi vann er motstandsdyktig mot kompresjon, beholder våre organer sin form: fordi det er væske i dem.

Celler trenger vann for å fungere skikkelig. Sukker, salt, fett, aminosyrer, vitaminer og mineraler er alle ting som kroppen vår trenger, og det kommer til cellen ved å haike en tur sammen med vann.
Vann fjerner også avfall og giftstoffer fra cellene.

Så mye som 75% av hjernens celler består av vann og i henhold til forskning fører dehydrering til nedsatt hjernefunksjon.
Ikke noe bra altså, og jeg håper du har drukket nok slik at det går inn og at du husker det.
Det er også interessant å merke seg at de elektro-kjemiske reaksjoner (som gjør at nervene sender og mottar signaler) krever vann.

Videre må du ikke glemme at vann er nødvendig for at stoffskifte fungerer ordentlig.

Det beste av alt: vann har null kalorier. Det er riktig … null, zip, null, nada!
Det er gode nyheter og desto mer grunn til å drikke tomt, spesielt hvis du er på slanking.

Logikken sier også at kaldt vann hjelper med å forbrenne kalorier. Ikke unaturlig, fordi det skal tilføres ganske mye energi for at den halve literen på 7°C har fått samme kroppstemperatur.
Så hvis du ikke allerede drikker nok, da er det på tide å begynne å drikke nå. Vann altså.

Publisert av

Vanlig vann takk? Nei takk! ;)

8 glass vann om dagen! Du har nok hørt det før. Og egentlig betyr det at du skal innta væske som tilsvarer 8 glass vann.
Likevel er det nok vanskelig å få til for de fleste av oss; er det kanskje fordi vann er… kjedelig?
Når Cola-flasken i kjøleskapet roper navnet mitt er det på tide å gjøre det ikke bare enkelt men også godt å drikke vann.

Som regel hjelper det kolossalt å filtrere vannet, kjøle det ned til under 10 grader..
Men det er mer vi kan prøve. Hva med:

  • Sitron
    Tilsett noen biter sitron til vannmuggen. Alternativt kan du få en flaske sitronkonsentrat fra supermarkedet og ha ett par dråper i glasset.
  • Saft (men det høres bedre ut med fruktkonsentrat)
    Sjekk din lokale helse-butikk eller supermarked, og du vil finne et stort utvalg av smaker fra jordbær til mango.
    Bytt gjerne ut aspartam og andre søtstoffer med druesukker. Ikke overdriv: et hint er nok!
  • Agurk
    Subtil og forfriskende! Faktisk! Bare legg et par skiver oppi vannet. Best hvis det er kjølt ned så gjør det kvelden før, slik at du får maks agurksmak.
  • Mynte
    Knus litt mynte og hell det oppi et glass med litt is.
  • Jordbær
    Skåret i store biter.. bruk en gaffel til å mose dem opp litt.
    Er du nysgjerrig og ikke redd for å prøve nye ting kan du også ha litt basilikum til; det endrer smaken litt…

Har du eksperimentert med noe annet eller andre tips? Del de med verden – det er gull verdt!

Publisert av

Hva vil forekomst av E.coli egentlig si?

Med den nedbørsmengde vi nå opplever på vestlandet er det nesten å forvente å få noen E.coli varsler, siden flere vannverk bruker overflate-vann, som f.eks. IVAR’s vannbehandlingsanlegg Langevatn (Rogaland), som forsyner godt 250000 innbyggere med drikkevann.

Lørdag 10. september 2011 varslet teknisk avdeling i Bykle kommune at det var blitt funnet spor etter E.coli bakterien i drikkevannet og at det derfor ble anbefalt å koke vannet (gode vannfiltere hjelper også).

Escherichia coli (E. coli) bakterier er indikator-organismer. Det vil si at det er disse bakteriene som blir sjekket i overflatevann fordi det indikerer forurensning. Siden det ikke er praktisk mulig å teste for alle kjente sykdomsfremkallende organismer som kan være til stede i overflatevann, bruker vi E. coli som en indikator.
Hovedgrunnen er fordi det er ofte funnet i menneskelig og animalsk avfall, samt at det er lett å kvantifisere i et laboratorie (det brukes da forkortelsen MPN – Most Probable Number). Dersom E. coli er tilstede over visse nivåer, så er det sannsynlig at også andre sykdomsfremkallende organismer kan være tilstede.

Men sett i bakgrunn av at det har regnet veldig veldig mye i det siste er det nok ikke så alvorlig som man tror. Teknisk sett brukes E.coli som indikator, men etter sommerens fokus på den ekstremt farlige varianten er det lett å glemme at ikke alle er like farlige. Men det skal man ikke satse på uten videre, såklart.

Fremgangsmåten er nokså enkel: En vannprøve blandes med en stoff som reagerer med bakteriene (reagens), f.eks. Colilert som gir resultat etter 18 timer, og prøven blir så delt opp. De blir så satt bort under optimale forhold, og det registreres hvor mange prøver slår ut positivt (som da er avhengig av bakterie-konsentrasjon i den opprinnelige prøven).

Publisert av

E. coli-bakterier

Noen har visstnok hatt et lite uhell, i Vestre Toten, Oppland, og E. coli-bakterier ble registrert i drikkevannet der.
Nå er det slik at det er mange typer E.coli-bakterier og ikke alle er like ille som utbruddet i Tyskland, så hvor ille er det egentlig, og hva er det egentlig?

Escherichia coli

E. coli er en forkortelse for det medisinske uttrykket Escherichia coli. E. coli bakterier lever normalt i tarmen, hvor den hjelper kroppen å bryte ned og fordøye maten du spiser. Den kan også forekomme i mat, som biff og grønnsaker.

Enkelte typer (kalt stammer) av E. coli kommer fra tarmen inn i blodet, og det kan forårsake en meget alvorlig infeksjon.
Har du en E. coli-infeksjon kan du ha disse symptomene:

  • dårlig mage og kramper
  • oppkast
  • diaré, noen ganger med blod i avføringen

E. coli og mat

Biff kan inneholde E. coli fordi bakteriene ofte infiserer storfe. Det kan være i kjøtt som kommer fra storfe og det er også i avførsel, som brukes som gjødsel. Hvis vann eller gjødsel som benyttes til å vokse grønnsaker er forurenset med E. coli kan det skje du finner det i maten din, og det kan du bli syk av.

Varme kan drepe E. coli så det anbefales at du steker biffen (særlig kjøttdeig) til den er kokt igjennom. I Vestre Toten må de nå altså koke drikkevannet fra springen, helt fram til smittekilden er funnet og systemet renset (= det smittede vannet rant gjennom).

Hva ville legen gjort?

Hvis du har symptomer på E. coli forgiftning tar legen noen blodprøver samt en prøve av avføringen. Det blir så kontrollert for å se om en skadelig stamme av E. coli er tilstede. Så selv om diaré er ett av de viktigste symptomene, bør man ikke ty til anti-diaré medisiner med en gang – fordi det påvirker tiden det tar å bli frisk.

Forebygge!

Godt kokt kjøtt, rengjøring av benkeplatene, og å være oppmerksom på meldinger om tilbakekallinger eller annet, bidrar til å forebygge E. coli-relatert sykdom. Vannfiltere hjelper som regel også mot denne bakteri hvis de har små hull som stopper bakteriene.

Utover det kan du tenke på å:

  • Bestille Hawaii-burgeren ‘well done’ når du er på restaurant, kanskje spesielt når du er på ferie, og sjekke om den faktisk er brun og ikke rosa på innsiden.
  • Ikke svelge vann der (mange) mennesker svømmer. Hvis vannet inneholder menneskelig avføring eller avfall kan det inneholde E. coli bakterier.
  • Alltid vaske hendene etter du har brukt doen og før du spiser.
Publisert av

Hva er din water-footprint?

Såklart snakker vi ikke om fotavtrykk, men hvor mye vann vi egentlig forbruker.
Vann er i alt rundt oss og brukes til alt mulig. For de fleste av oss er det tilgjengelig 24 / 7. Vi bruker det til å lage mat, vaske opp, dusje og mye mer. Og som regler tenker vi ikke på det som en dyrebar vare, noe som må tas vare på og behandes varsomt.

The Water Footprint Network fremmer «overgangen mot en bærekraftig, rettferdig og effektiv bruk av ferskvann-ressurser verden over.»
Konseptet av en ‘water footprint’ ble formulert av prof. Arjen Hoekstra hos UNESCO-IHE, og utviklet ved University of Twente i Nederland.

WFN ser på ting som f.eks. relasjonen mellom vanlig forbruk og vann. For eksempel så kreves det 15.000 liter vann for å produsere 1 kg storfekjøtt, men dette kan variere fra land til land avhengig av noen faktorer. Det tar 2500 liter vann for å produsere 1 kg ris og 300 liter vann for å lage 1 liter øl.
Men WFN tenker også water footprint på nasjonalt nivå. Indonesia f.eks. hadde en footprint på 270 milliard kubikkmeter per år i perioden 1997-2001. India derimot hadde en water footprint på 987 milliard kubikkmeter per år i samme perioden.

Gjennomsnitts water footprint for Nordmenn er 1423 kubikkmeter pr. år. Og dette er absolutt noe å tenke på.
Du kan regne ut din egen water footprint mha denne kalkulatoren.

Publisert av — 1 kommentar

Et tilbakeblikk på vanndispenserens historie

Vannkjøleren eller vanndispenseren, som idag er en naturlig del av inventaret på mange kontorer, er langt fra noen ny innretning. Faktisk begynner det å nærme seg 100 år siden verdens første vanndispenser så dagens lys, riktignok i en utforming ganske annerledes fra dagens modeller.

Forløperen til vanndispenseren var vannfontenen – en innretning som fremdeles finnes på en del plasser, der vannet sprøyter opp som i en liten fontene og du bøyer deg ned og drikker direkte av strålen. Man regner med at den første drikkefontenen ble oppfunnet rundt 1906 av to amerikanere, Halsey Willard, og Luther Haws som patenterte ideen i 1911.

I løpet av 1920-tallet kom det flere produkter på markedet, alle med det tilfelles at de brukte is for å kjøle ned vannet. Det var naturligvis ikke alltid like praktisk å måtte huske å fylle på ny is i vanndispenseren støtt og stadig, noe som ledet til den første dispenseren med elektrisk kjøling, som så dagens lys i 1938.

Vannkjøleren som en selvstendig enhet, slik vi kjenner den idag, ble oppfunnet i 1972 av det amerikanske selskapet Haws Corporation, et selskap stiftet av samme Lufther Haws, som 60 år tidligere tok patent på sin drikkefontene.

Dagens moderne vanndispensere kjøler normalt vannet, enten via en halvleder-basert teknikk (som f.eks. denne bordmodellen), eller vha. en kompressor (f.eks. gulvmodellen), på samme måte som i et kjøleskap.
Men uansett utforming og teknologi er vanndispenseren en u-unnværlig del av manges arbeidsdag og samtidig kan det være et viktig sosialt samlingspunkt på jobben.

Publisert av

Desinfeksjon av en vannkjøler eller vanndispenser

Er det vann i nærheten er det er som regel alltid fare for bakterier og virus, og disse kan smitte selv ved meget lave konsentrasjoner i drikkevann.
Klorin er uten tvil det hyppigst brukte middel til desinfeksjon av drikkevann, og vannverket bruker lave klorindoser i springvann for å gi beskyttelse mot de vanligste vannbårne sykdommene.

Også i en vanndispenser er det fare for bakterier og virus, og foruten rengjøring er det derfor også å anbefale at vannkjøleren desinfekteres periodisk. Prosedyren er lik for både vår gulvmodell og bordmodell vandispenser.

  1. Dra ut ledningen.
  2. Ta 2,5 til 3 liter vann fra springen og bland inn en halv teskje klorin. Det er veldig lite, men mer er ikke nødvendig.
  3. Ta av vannbeholderen. Sjekk rengjøringsprosedyren for tips.
  4. Tøm kaldtvannstanken. Ha en kopp under vanndispenserens kaldtvannsuttak og åpne kranen til alt vann har kommet ut. Ikke gjør dette for varmtvannstanken – for det første er det er ikke nødvendig siden den varmer opp vannet til over 90 °C og de allerfleste bakterier dør ved 75 °C, og videre ville det smakt klor i lang tid etterpå.
  5. Hell blandingen opp i vanndispenseren og la stå i 5 minutter. Ikke overdriv: 5 minutter er virkelig nok.
  6. Rengjør i mellomtiden vann-uttaket med en klut som er dyppet i løsningen. Tørk godt av.
  7. Skyll ut alt vann gjennom kaldtvannsuttaket.
  8. Ta 3 liter vann fra springen og hell det opp i vanndispenseren. Skyll det ut gjennom kaldtvannsuttaket. Gjenta dette minst en gang til.
  9. Fyll på igjen med vann og prøvesmak både varmt og kaldt vann. Hvis det smaker klorin trenger du å skylle mer vann.
  10. Er du fornøyd kan du sette tilbake vannbeholderen oppå vannkjøleren igjen.

Les gjerne også prosedyren for å rengjøre vanndispenseren.

Publisert av

Rengjøring av en vannkjøler

Vi anbefaler periodisk rengjøring av vanndispenseren. Og akkurat som du bruker tid til å rengjøre kjøleskapet, springen eller komfyr, så er det viktig å holde vanndispenseren ren.
Jo flere som bruker den, jo hyppigere må den rengjøres.

Prosedyren – som er likt for både gulvmodellen og bordmodellen – er enkel:

  1. Dra ut strømkabelen.
  2. Ta av vannbeholderen. Hvis det fremdeles er vann oppi beholderen kan du løfte den og trykke flottøren på undersiden opp for å hindre at vann renner ut. Vannbeholderen kan du skru fra hverandre og delene til vannbeholderen kan vaskes i oppvaskmaskinen (unntatt gummiringer, hovedfilteret og topplokket). Her finner du en oversikt over hvordan den er satt sammen.
    Filteret kan du rengjøre utvendig med en våt klut.
  3. Når du har fjernet vannbeholderen har du god tilgang til å kunne rengjøre den øverste delen av vannreservoaret i vanndispenseren. Nederst i reservoaret finner du en hvit plastdel som du lett kan ta ut og vaske på samme måte som vannbeholderen. Innsiden av vannreservoaret kan du gjøre rent med en våt klut. Hvis du ønsker å bruke oppvaskmiddel er det fint, men da må du skylle godt slik at det strømmer godt med vann gjennom dispenseren.
  4. Dryppebretten kan du vaske i oppvaskmaskinen eller for hånd.
  5. Oppsiden og sidene av vanndispenseren kan du gjøre ren med en våt klut.
  6. Har du behov å rengjøre innsiden av dispenseren (reservoarene der vannet kjøles ned og den hvor vannet varmes opp), kan du bruke samme rensemiddel som for en kaffemaskin (kjøpes i dagligvarebutikk).

Husk å sjekke at flottøren og pakningene er tilstrekkelig skrudd til når du setter sammen vannbeholderen og filteret igjen.

Ønsker du å desinfisere vannkjøleren kan du lese dette innlegget.