Publisert

Visste du dette om vannforsyningen?

Næringsmiddelet som blir brukt mest i Norge er ikke olje, men vann.
Hver dag bruker hver enkelt ca. 200 liter vann; rundt 10 liter blir brukt for å lage mat eller drikke, og resten går til andre formål som også er viktige: renhold, hygiene og annet.

Rundt 1600 vannverk sørger for vannforsyningen til 90% av befolkningen. De øvrige 10% har egen brønn eller får vann fra små anlegg.
Rundt 1100 vannverk er interkommunale eller kommunale, og rundt 400 er samvirkevannverk med en mindre produksjon.

Vannbransjen produserer rundt 750 millioner kubikkmeter (!) drikkevann. Hvert år.
Den sysselsetter rundt 6500 ansatt og leverer 24 timer i døgnet, hver dag.
Verdien av for vann- og avløpsanleggene i Norge er beregnet til å være på over 1000 milliarder kroner, hvor ledningsnettet står for ca. 90% av beløpet.
I gjennomsnitt betaler hver husstand litt over 8500 kroner i året for vannforsyning og avløp. Drikkevann fra springer koster rundt 2 øre pr liter.

Bruk av vann i naturen til drikkevannsproduksjon styres bl.a. av vannressursloven. Det er Olje- og energidepartementet som er overordnet myndighet, med NVE som direktorat.
Kvaliteten på drikkevannet er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og styres bl.a. av reglene i drikkevannsforskriften. Mattilsynet er godkjenningsmyndighet og fører tilsyn med vannverkene
Vann og avløp er definert som såkalt kritisk infrastruktur i samfunnet, med egne krav til sikkerhet og beredskap. Her er både Justisdepartementet og DSB sentrale, i tillegg til helse- og miljømyndighetene

Publisert

Semi-finalene Norske beste drikkevann

Under Vann og Avløp-konferansen for kommuner i Midt-Norge ble det gjennomført en konkurranse for å avgjøre hvilket vannverk leverte det beste vannet.
Kandidatene var vannverk fra Alstadhaug, Benna, Frøya, Holtålen, Levanger, Leksvik, Oppdal sentrum, og Vikelvdalen.
Juryen vurderte lukt, smak og farge.

Som med konkurranser flest kan det være kun 1 vinner, så konkurransen ble delt i to kategorier: vannkvalitet fra overflatekilder, og det fra grunnvann.
Får du vann fra Alstadhaug vannverk, Benna vannbehandlingsanlegg, Holtålen vannverk, Levanger vannverk, Leksvik vannverk eller Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg er kvaliteten ikke den beste som er..
Eller, sagt på en snillere måte: Det absolutt beste vannet kommer fra Oppdal sentrum vannverk (grunnvann) og Frøya kommunale vannverk (overflate).

Av kommunene i Song og Fjordane, ble Luster kommune tidlilgere denne måneden kåret som kommunen med best vann, for begge kategoriene.

Det jobbes stadig med å forbedre vannkvaliteten og konkurranser som denne bidrar til økt fokus på drikkevannskvalitet.

Resultatutvikling hygienisk betryggende vann 2003-2014

Kilde: http://www.kommunalteknikk2016.no/sogn-og-fjordanes-beste-drikkevann-er-kaaret.5802992-83278.html

Publisert

Bedrevann – rikets tilstand 2014

Dette er en liste over kommuner med en vurdering av kvaliteten på vannet og vannleveransen.
Grønn er bra, rød er dårlig, gul er sånn midt i mellom.
Hvis selve vannettet ikke er helt på topp er det ikke bra. Men hvis selve vannkvaliteten ikke er som den skal være (eller dokumentert at det er) – det er mer alvorlig. Første kolonnen veier altså tyngst.
Fortsett å lese Bedrevann – rikets tilstand 2014

Publisert

Water works med 66000 kopper vann

Noen ganger får vi en tankevekker når vi hører om at folk i Norge må koke vannet, og vi jobber med å få noe så nødvendig som vann lett tilgjengelig og tilstrekkelig attraktivt – kaldt og friskt – slik at vi drikker nok.
Men ikke alle har det like godt som oss. Ville du drukket dette?

For å sette søkelyset på den globale vannkrisen skapte Serge Belo i 2013 et maleri for ‘One Drop’, med hjelp av farget regnvann – som representerte forskjellige urenhetgrader som finnes på jorden.

Fun facts:
* 66.000 kopper (biologisk nedbrytbar)
* 15.000 liter av farget regnvann
* 1 kg vegetabilsk fargestoff
* Over 100 frivillige
* 62 timers arbeid

Publisert

Hva er din water-footprint?

Såklart snakker vi ikke om fotavtrykk, men hvor mye vann vi egentlig forbruker.
Vann er i alt rundt oss og brukes til alt mulig. For de fleste av oss er det tilgjengelig 24 / 7. Vi bruker det til å lage mat, vaske opp, dusje og mye mer. Og som regler tenker vi ikke på det som en dyrebar vare, noe som må tas vare på og behandes varsomt.

The Water Footprint Network fremmer «overgangen mot en bærekraftig, rettferdig og effektiv bruk av ferskvann-ressurser verden over.»
Konseptet av en ‘water footprint’ ble formulert av prof. Arjen Hoekstra hos UNESCO-IHE, og utviklet ved University of Twente i Nederland.

WFN ser på ting som f.eks. relasjonen mellom vanlig forbruk og vann. For eksempel så kreves det 15.000 liter vann for å produsere 1 kg storfekjøtt, men dette kan variere fra land til land avhengig av noen faktorer. Det tar 2500 liter vann for å produsere 1 kg ris og 300 liter vann for å lage 1 liter øl.
Men WFN tenker også water footprint på nasjonalt nivå. Indonesia f.eks. hadde en footprint på 270 milliard kubikkmeter per år i perioden 1997-2001. India derimot hadde en water footprint på 987 milliard kubikkmeter per år i samme perioden.

Gjennomsnitts water footprint for Nordmenn er 1423 kubikkmeter pr. år. Og dette er absolutt noe å tenke på.
Du kan regne ut din egen water footprint mha denne kalkulatoren.