Kategori: Artikler

Publisert av

Visste du dette om vannforsyningen?

Næringsmiddelet som blir brukt mest i Norge er ikke olje, men vann.
Hver dag bruker hver enkelt ca. 200 liter vann; rundt 10 liter blir brukt for å lage mat eller drikke, og resten går til andre formål som også er viktige: renhold, hygiene og annet.

Rundt 1600 vannverk sørger for vannforsyningen til 90% av befolkningen. De øvrige 10% har egen brønn eller får vann fra små anlegg.
Rundt 1100 vannverk er interkommunale eller kommunale, og rundt 400 er samvirkevannverk med en mindre produksjon.

Vannbransjen produserer rundt 750 millioner kubikkmeter (!) drikkevann. Hvert år.
Den sysselsetter rundt 6500 ansatt og leverer 24 timer i døgnet, hver dag.
Verdien av for vann- og avløpsanleggene i Norge er beregnet til å være på over 1000 milliarder kroner, hvor ledningsnettet står for ca. 90% av beløpet.
I gjennomsnitt betaler hver husstand litt over 8500 kroner i året for vannforsyning og avløp. Drikkevann fra springer koster rundt 2 øre pr liter.

Bruk av vann i naturen til drikkevannsproduksjon styres bl.a. av vannressursloven. Det er Olje- og energidepartementet som er overordnet myndighet, med NVE som direktorat.
Kvaliteten på drikkevannet er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og styres bl.a. av reglene i drikkevannsforskriften. Mattilsynet er godkjenningsmyndighet og fører tilsyn med vannverkene
Vann og avløp er definert som såkalt kritisk infrastruktur i samfunnet, med egne krav til sikkerhet og beredskap. Her er både Justisdepartementet og DSB sentrale, i tillegg til helse- og miljømyndighetene

Publisert av

Semi-finalene Norske beste drikkevann

Under Vann og Avløp-konferansen for kommuner i Midt-Norge ble det gjennomført en konkurranse for å avgjøre hvilket vannverk leverte det beste vannet.
Kandidatene var vannverk fra Alstadhaug, Benna, Frøya, Holtålen, Levanger, Leksvik, Oppdal sentrum, og Vikelvdalen.
Juryen vurderte lukt, smak og farge.

Som med konkurranser flest kan det være kun 1 vinner, så konkurransen ble delt i to kategorier: vannkvalitet fra overflatekilder, og det fra grunnvann.
Får du vann fra Alstadhaug vannverk, Benna vannbehandlingsanlegg, Holtålen vannverk, Levanger vannverk, Leksvik vannverk eller Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg er kvaliteten ikke den beste som er..
Eller, sagt på en snillere måte: Det absolutt beste vannet kommer fra Oppdal sentrum vannverk (grunnvann) og Frøya kommunale vannverk (overflate).

Av kommunene i Song og Fjordane, ble Luster kommune tidlilgere denne måneden kåret som kommunen med best vann, for begge kategoriene.

Det jobbes stadig med å forbedre vannkvaliteten og konkurranser som denne bidrar til økt fokus på drikkevannskvalitet.

Resultatutvikling hygienisk betryggende vann 2003-2014

Kilde: http://www.kommunalteknikk2016.no/sogn-og-fjordanes-beste-drikkevann-er-kaaret.5802992-83278.html

Publisert av

Bedrevann – rikets tilstand 2014

Dette er en liste over kommuner med en vurdering av kvaliteten på vannet og vannleveransen.
Grønn er bra, rød er dårlig, gul er sånn midt i mellom.
Hvis selve vannettet ikke er helt på topp er det ikke bra. Men hvis selve vannkvaliteten ikke er som den skal være (eller dokumentert at det er) – det er mer alvorlig. Første kolonnen veier altså tyngst.
Fortsett å lese Bedrevann – rikets tilstand 2014

Publisert av

Water works med 66000 kopper vann

Noen ganger får vi en tankevekker når vi hører om at folk i Norge må koke vannet, og vi jobber med å få noe så nødvendig som vann lett tilgjengelig og tilstrekkelig attraktivt – kaldt og friskt – slik at vi drikker nok.
Men ikke alle har det like godt som oss. Ville du drukket dette?

For å sette søkelyset på den globale vannkrisen skapte Serge Belo i 2013 et maleri for ‘One Drop’, med hjelp av farget regnvann – som representerte forskjellige urenhetgrader som finnes på jorden.

Fun facts:
* 66.000 kopper (biologisk nedbrytbar)
* 15.000 liter av farget regnvann
* 1 kg vegetabilsk fargestoff
* Over 100 frivillige
* 62 timers arbeid

Publisert av

E. coli – Escherichia coli

Escherichia coli (ofte forkortet som E. coli) er oppkalt etter Theodor Escherich som oppdaget den i 1885.

Bakterien kan leve i både oksygenrike og oksygenfattige miljøer og finnes hovedsakelig i tarmflora i tykktarmen hos pattedyr, inkludert mennesker. Den har en viktig funksjon i fordøyelsen.

Escherichia coli brukes som indikator på avføringsforurensing av drikkevann. Bakterien er eutrof og vokser derfor dårlig i vann. Påvisning av Escherichia coli i drikkevann indikerer derfor nylig forurensing.

Bakterien kan også være årsak til sykdommer, som ved diarésykdom. Noen stammer produserer giftstoffer (enterotoksiner). Noen dyrearter kan være immune mot en slik gift, mens andre kan bli syke av den. Enkelte E.colistammer som finnes i tarmen hos friske storfe kan for eksempel føre til alvorlig sykdom dersom de slår seg ned i tarmen hos mennesker.
Når en først utvikler symptomer på E. Coli-forgiftning, utvikler sykdommen seg raskt med nedsatt immunforsvar og nyre- og leversvikt. Kun 3 av 10 personer under 18 år overlever sykdommen.

Escherichia coli er heldigvis sjelden sykdomsfremkallende selv, men påvisning av den kan tyde på at det finnes andre patogene mikroorganismer og parasitter i vannet.

Symptomer hos menneske

Inkubasjonstid er 3-9 døgn. Man får akutte magesmerter og først vandig, go så blodig diaré. Spesielt hos barn kan sykdommen utvikle seg til hemolytisk uremisk syndrom (HUS), som kan føre til nyresvikt og i verste fall død.

Mottagelighet

Små barn og eldre folk, samt de med nedsatt immunsystem er mest følsomme.
Bakterien smittes via mat: kjøtt som ikke er tilstrekkelig varmebehandlet, ubehandlet drikkevann, upasteurisert melk, fruktjuice og grønnsaker som har vært i kontakt med forurenset vann eller gjødsel.
Også forurenset badevann og kontakt med smittede dyr kan medføre smitte.

Forebygging

Gjennomsteking eller -koking av kjøttdeig og andre kjøttprodukter.
God hygiene på kjøkken for å unngå kryssforurensning. God håndhygiene ved toalettbesøk, og ved kontakt med husdyr.
Unngå upasteurisert melk og drikkevann av tvilsom kvalitet, eller kok vannet.

Kilde: wikipedia, forskning.no

Publisert av

10 Fakta om vann

Her kommer 10 mer eller mindre kjente fakta om vann.

  1. Den kjemiske betegnelsen på vann er H2O
  2. Et vannmolekyl består av to hydrogen atomer og ett oksygen atom
  3. Den menneskelige hjernen består av ca. 75% vann og kroppens skjelett av ca. 25% vann.
  4. Vannet vi drikker har sirkulert rundt i naturens egen vannsyklus i millioner av år. Vannet vi drikker idag var tilstede på jorden da dinosaurene levde.
  5. Skyer består av millioner av bittesmå dråper med vann. Hver slik dråpe er så liten og lett at den kan sveve i luften og bli løftet opp og transportert rundt av varme luftstrømmer som stiger opp fra bakken.
  6. 97% av jordens totale beholdning av vann finnes i havet, 2% er bundet opp som is i arktiske strøk, hvilket betyr at bare 1% av jordens vannresurser brukes til å fylle alle verdens bekker, elver, innsjøer, atmosfæren og vanndispenseren på kontoret.
  7. Når vann blir varmet opp omdannes det til vanndamp, som egentlig er en gass.
  8. Vann er den eneste substans som faktisk blir større når den blir kaldere. Når vann fryser til is øker volumet drastisk. Dette er grunnen til at vannrørene dine springer lekk når de fryser.
  9. Vann er noe av det mest essensielle den menneskelige kroppen trenger. Du kan overleve flere uker uten mat, men bare noen få dager uten vann.
  10. Romerne er kjent for deres akvedukter, som ble bygget for å bringe rent drikkevann inntil Roma. Enkelte av disse var så lange som 100km.

 

Publisert av

Vann forhindrer ikke dehydrering?

Sist onsdag ble det kjent at det å drikke vann ikke forhindrer dehydrering.
EU har nå forbudt produsenter å påstå at vann kan stoppe eller hindre dehydrering.
Etter en 3 års etterforskning av EU-tjenestemenn har de funnet ut at det ikke var bevis for å underbygge påstanden.

At ikke alle er enige er klart; Roger Helmer (medlem av det Conservative Party) synes at dette er en festlig anledning for mer EU-bashing: «Dette er dumhet med store bokstav. Euroen brenner, EU faller fra hverandre og her er de igjen: høyt betalte tjenestemenn med en fet pensjon som mistenkeliggjør åpenbare kvaliteter ved vann, og prøver å nekte oss retten til å si hva som er åpenbart sant. Hvis det noen gang var en episode som viser dårskapen av det store europeiske prosjektet så er det dette her.»

Direktivet, som ble utstedt onsdag kom etter et møte i Parma, Italia, der 21 forskere konkluderte at «redusert vanninnhold i kroppen var et symptom på dehydrering og ikke noe som drikkevann påvirker».

En britisk helsedepartementets talsmann ble sitert slik «Selvfølgelig hydraterer vann. Mens vi støtter EU i å hindre falske påstander om produkter, trenger vi å utøve sunn fornuft så langt som mulig.»

Hvis du synes dette hørtes dumt ut, tenk tilbake til 1998 da EU innførte regler som forbyr bøyde bananer.

Publisert av

HydroPacks: nyttig vannhjelpemiddel i katastrofeområder

Naturkatastrofer kommer ofte plutselig og uten forvarsel, som gir lite eller ingen tid til å forberede seg.
Men det kan hende at drikkevannsproblem i etterkant resulterer i enda større problemer enn selve katastrofen. Vannbårne sykdommer er et stort problem, og det virker være vanskelig å få dette ned.

Ekspertene er enige om at en av de viktigste tingene i et nødstilfelle er å få rent vann til de som er rammet. En bedrift i Oregon, Hydration Technology Innovations, har utviklet et produkt ved navn HydroPack.
En HydroPack er en 10×15 cm pose fylt med ulike næringsstoffer og elektrolytter. Kommer den i kontakt med vann svulmer den opp i løpet av en 8-12 timers periode.
Sluttresultatet er en pakke full av smak og sunn væske. «Det spiller ingen rolle hva slags vannkvalitet man benytter,» sier Keith Lampi, vice president og chief operating officer for HTI.

En Hydropack fungerer ved hjelp av osmose, og membranen er fremstilt på en slik måte at det fungerer som et effektivt filter.
Når en 1 lass med HydroPacks tilsvarer 15 lass med flaskevann er det en tydlig effektivisering av transporten.

Publisert av

Lifestraw – a life saver

Ikke alle som bor i en fattig del av verden med begrenset tilgang til drikkevann bor i ørkenen. De kan faktisk ha masse vann rett i nærheten, med bare en eneste ulempe: det er skittent og du kan ikke drikke det.
Sjansen er stor at man drikker det fordi det er det eneste å få tak i; bakterier og virus får man på kjøpet.

LifeStraw er et produkt som er utviklet av Vestergaard Frandsen, og dette ser ut til å være en god løsning. De har fokus på å forebygge sykdommer som malaria, diaré, hiv og forskjellige tropiske sykdommer.
I en verden hvor 1,5 millioner barn årlig dør av diaré, som regel forårsaket av forurensket vann, er LifeStraw definitivt en life-saver.

Filtreringssystem fjerner over 99% av vannbårne bakterier og protozo parasitter, og LifeStraw har allerede blitt brukt i flere katastrofehjelp og nødsituasjoner.

Publisert av

WASH: Water, Sanitation og Hygiene

Det er gode nyheter for Mosambik: Som et resultat av et samarbeid mellom Mosambiks regjering og UNICEF (og finansiert av skattebetalerne i Nederland), har over 240 millioner kroner blitt tilgjengelig for å bygge sanitæranlegg, undervisning om hygiene, og utvide tilgangen til rent drikkevann i landsbygdene.

Programmet faller under WASH-initiativet: Water, Sanitation and Hygiene 🙂 og både Mosambik, Malawi, Zambia, Rwanda, og flere andre vil dra nytte av tilgangen til drikkevann og trygge sanitære forhold.
Målet med programmet er å nå 5 millioner mennesker innen 2013.

I Mozambiqe har bare 47% tilgang til rent drikkevann og 17% til sanitære forhold. Disse tall er blant de laveste i verden.
Kontrasten mellom bygd og by er stort: 29% vs. 77% når det gjelder tilgang til drikkevann.

Ifølge en pressemelding fra UNICEF Mosambik har initiativet to mål:

  • Tilgang til vann og sanitærforhold for fattige og utsatte befolkningsgrupper som bor på landsbygda.
    Fokuset er på å øke tilgangen til rent vann og tilfredsstillende sanitære forhold, og styrking av kunnskap og ferdigheter av lokalsamfunn og skolebarn om trygg hygiene.
  • Kapasitetsbygging og utvikling av offentlige institusjoner og det sivile samfunn i distriktet og provinsielle nivåer for å oppfylle sine roller og ansvar mer effektivt.

Programmet kombinerer en menneskerettigheter-basert og multi-sektorielle tilnærming med fokus på egenkapitalen.

Det betyr at lokalsamfunnet tar ansvar for gjennomføring, vedlikehold og forvaltning av installasjonene og forhold.
Og forankring av initiativet er enklest å realisere gjennom lokal eierskap.