Klor blir brukt i mange sammenhenger for desinfisering av drikkevann. Du trenger veldig lite, likevel er det effektivt.
Se følgende skriv fra Bergen kommune:
https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/meldinger-fra-vaktsentralen/driftsrutiner/bruk-av-klor-ved-arbeid-pa-vannledningsnettet.
Også for desinfisering av vanndispensere trenger du lite klor.
Se: https://vanndispenser.net/
Mikroplast er definert som plastbiter mindre enn 5mm i størrelse.
Et filter med aktiv kull fjerner forurensning ned til 0,005mm, som betyr at mesteparten av microplasten blir filtrert bort.
Vi har en vanndispenser med filterbeholder hjemme på kjøkkenet.
Når vi tar med oss vann bruker vi vanlige flasker fra kjøpevann. De er jo ganske praktiske.
Etterhvert blir disse slitt og da kjøper vi nye vannflasker på Kiwi.
Sist var vi en plass og kona hadde med seg en ny vannflaske: ekte kostbar kjøpevann.
Men når hun drakk kom det et stygt uttrykk på ansiktet: ‘Blærk’, sa hun. ‘Dette vannet smaker jo ikke godt’.
Det var ikke noe feil med kjøpevannet, men filteret i vår vanndispenser har mineralkuler som gir vannet skikkelig god smak. Da ble kjøpevannet rett og slett ‘flat’.
Så hun hellet ut kjøpevannet, og fylte på med filtrert vann fra dispenseren :).
Vannbeholderne til vanndispenserne kommer med vannfilter som forhindrer utvikling av bakterier, som for eksempel e-coli, i vannet, samt at filteret tilfører mineraler i vannet og sikrer at det forblir klart og friskt.
Fortsett å lese Vannfilter holder vannet klart og rent
Med en vannbeholder som man selv kan fylle på til vanndispenseren, får man en ekstra miljøvennlig løsning. Dette gjør at man slipper å kjøpe vannbeholdere fylt med vann og frakte dem selv eller få tilkjørt flere tunge beholdere fulle av vann flere ganger i måneden.
Fortsett å lese Miljøvennlig vannbeholder for vanndispenser
Nanoteknologi er blitt populært og brukes i en rekke forskjellige områder, så som bygningsmaterialer, elektronikk og til og med kosmetikk.
Ettersom flere og flere de nanomaterialer som brukes i teknologien blir en del av den naturlige verden, er det viktig å finne ut akkurat hvordan de påvirker kroppen vår.
Jonathan Brant, en assisterende professor ved University of Wyoming fikk nylig en stipend for å studere vannbehandlingsanlegg for å fjerne nanomaterialer fra drikkevannet.
Akkurat hvordan nanopartikler oppfører seg i vannbehandlingssystemer er ikke helt forstått, og bekymringen er hvor mye havner i drikkevannet.
Noen nanopartikler ser ut til å være svært giftig for akvatisk liv og flere menneskelige celler; mer forskning er nødvendig for å forstå dette bedre.
Nanomaterialer er bittesmå, mikroskopiske partikler med noen ganske unike egenskaper; for eksempel påvirkes de ikke av tyngdekraft.
Dette gjør dem svært nyttige i utviklingen av produkter for en rekke bruksområder og nanoteknologi forventes til å bli en stor industri i fremtiden. De er så små at de ikke blir hindret av keramiske filtre.
«Vannforbruk er den desidert viktigste måte for at forurensende stoffer når individer,» sier Brant. «Vår forskning tar sikte på å avgjøre hvor trygt drikkevann egentlig er, når det gjelder nanomaterialer.»
I løpet av tre år med forskning vil Brant og hans assistent Eric Pfeiffer arbeide med Centre Europeen de Recherche et d’Enseignement des Geosciences de l’Environnement (CEREGE) i Frankrike.
