Kategori: E. coli

Escherichia coli (ofte forkortet som E. coli) er oppkalt etter Theodor Escherich som oppdaget den i 1885.

Bakterien kan leve i både oksygenrike og oksygenfattige miljøer og finnes hovedsakelig i tarmflora i tykktarmen hos pattedyr, inkludert mennesker. Den har en viktig funksjon i fordøyelsen.

Escherichia coli brukes som indikator på avføringsforurensing av drikkevann. Bakterien er eutrof og vokser derfor dårlig i vann. Påvisning av Escherichia coli i drikkevann indikerer derfor nylig forurensing.

Bakterien kan også være årsak til sykdommer, som ved diarésykdom. Noen stammer produserer giftstoffer (enterotoksiner). Noen dyrearter kan være immune mot en slik gift, mens andre kan bli syke av den. Enkelte E.colistammer som finnes i tarmen hos friske storfe kan for eksempel føre til alvorlig sykdom dersom de slår seg ned i tarmen hos mennesker.
Når en først utvikler symptomer på E. Coli-forgiftning, utvikler sykdommen seg raskt med nedsatt immunforsvar og nyre- og leversvikt. Kun 3 av 10 personer under 18 år overlever sykdommen.

Escherichia coli er heldigvis sjelden sykdomsfremkallende selv, men påvisning av den kan tyde på at det finnes andre patogene mikroorganismer og parasitter i vannet.

Symptomer hos menneske

Inkubasjonstid er 3-9 døgn. Man får akutte magesmerter og først vandig, go så blodig diaré. Spesielt hos barn kan sykdommen utvikle seg til hemolytisk uremisk syndrom (HUS), som kan føre til nyresvikt og i verste fall død.

Mottagelighet

Små barn og eldre folk, samt de med nedsatt immunsystem er mest følsomme.
Bakterien smittes via mat: kjøtt som ikke er tilstrekkelig varmebehandlet, ubehandlet drikkevann, upasteurisert melk, fruktjuice og grønnsaker som har vært i kontakt med forurenset vann eller gjødsel.
Også forurenset badevann og kontakt med smittede dyr kan medføre smitte.

Forebygging

Gjennomsteking eller -koking av kjøttdeig og andre kjøttprodukter.
God hygiene på kjøkken for å unngå kryssforurensning. God håndhygiene ved toalettbesøk, og ved kontakt med husdyr.
Unngå upasteurisert melk og drikkevann av tvilsom kvalitet, eller kok vannet.

Kilde: wikipedia, forskning.no

Med den nedbørsmengde vi nå opplever på vestlandet er det nesten å forvente å få noen E.coli varsler, siden flere vannverk bruker overflate-vann, som f.eks. IVAR’s vannbehandlingsanlegg Langevatn (Rogaland), som forsyner godt 250000 innbyggere med drikkevann.

Lørdag 10. september 2011 varslet teknisk avdeling i Bykle kommune at det var blitt funnet spor etter E.coli bakterien i drikkevannet og at det derfor ble anbefalt å koke vannet (gode vannfiltere hjelper også).

Escherichia coli (E. coli) bakterier er indikator-organismer. Det vil si at det er disse bakteriene som blir sjekket i overflatevann fordi det indikerer forurensning. Siden det ikke er praktisk mulig å teste for alle kjente sykdomsfremkallende organismer som kan være til stede i overflatevann, bruker vi E. coli som en indikator.
Hovedgrunnen er fordi det er ofte funnet i menneskelig og animalsk avfall, samt at det er lett å kvantifisere i et laboratorie (det brukes da forkortelsen MPN – Most Probable Number). Dersom E. coli er tilstede over visse nivåer, så er det sannsynlig at også andre sykdomsfremkallende organismer kan være tilstede.

Men sett i bakgrunn av at det har regnet veldig veldig mye i det siste er det nok ikke så alvorlig som man tror. Teknisk sett brukes E.coli som indikator, men etter sommerens fokus på den ekstremt farlige varianten er det lett å glemme at ikke alle er like farlige. Men det skal man ikke satse på uten videre, såklart.

Fremgangsmåten er nokså enkel: En vannprøve blandes med en stoff som reagerer med bakteriene (reagens), f.eks. Colilert som gir resultat etter 18 timer, og prøven blir så delt opp. De blir så satt bort under optimale forhold, og det registreres hvor mange prøver slår ut positivt (som da er avhengig av bakterie-konsentrasjon i den opprinnelige prøven).